Den autoritære, politiske ateismen må kunne sies å ha bøyd av på verdensbasis. Når vil den autoritære ateismen innen naturvitenskap bøye av?
Da jeg for noen år siden spurte fastlegen min om hans forhold til gudstro, svarte han at han var for rasjonell til å ha en gudstro. Dette synspunktet ser ut til å samsvare med hvordan naturfag gjerne formidles i den offentlige skole og akademia.

 Som kristen lærer i offentlig skole er det med et ikke ubetydelig ubehag jeg forholder meg til dette. I skolens formålsparagraf står det at opplæringen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon. Den kristne tradisjonen preget i stor grad vitenskap og forskning fram til det store skillet i kjølvannet av først og fremst Darwins evolusjonsteori. I læreplanens spesifikke del for naturfag i grunnskolen, spesifiseres det nå imidlertid utelukkende at elevene skal presenteres for en evolusjonsbasert forklaring på jordas og universets utvikling. Her står vi ovenfor et dyptgripende motsetningsforhold.

Generelt, kan det sies at det i dag er to grunnposisjoner man kan inneha som forklaring på verdens tilblivelse. Enten så tror man alt har blitt til av seg selv uten en gud. Da må all utvikling forklares som en tilfeldig, ikke styrt prosess gjennom milliarder og millioner av år. Eller så tror man det er en skapende intelligens bak alt som står utenfor tid og rom. Denne posisjonen betegnes i dag gjerne med intelligent design. Innenfor denne siste posisjonen ser man nå stadig mer vitenskapelige funn som samsvarer med en rekke bibelske historieforklaringer så vel som andre gamle skrifter. Dette gjelder for eksempel mulig forekomst av en global flomkatastrofe som kan forklare svært mye av fossilfunnene vi står overfor og dannelsen av de ulike geologiske lag. Oppdagelsen av DNA molekylet og det enorme mangfoldet av ikke reduserbar kompleksitet, taler også imot at ting kan ha utviklet seg tilfeldig over tid. I alle våre 30-40 billioner celler er det et mangfold av ikke-reduserbar kompleksitet. Charles Darwins oppdagelse av naturlig utvalg innen en art var viktig, såkalt mikroevolusjon. Hans antagelser om at vi ville finne fossiler av overgangsformer mellom arter har imidlertid ikke slått til (makroevolusjon).

Man kan gjerne mene at alt har oppstått av seg selv. Men det er på ingen måte bevist og ut ifra matematisk sannsynlighetsberegning, kan det anses som umulig. Man burde da kunne innrømme at vi her i begge tilfelle snakker om overbevisning, altså en tro. Den evolusjonistiske vitenskapsfilosofen Michael Ruse innrømmet dette og beskriver Evolusjonsteorien som en sekulær form for religion. Antony Flew på sin side, en av de fremste ateistene fra det tjuende århundre, kom til en gudstro før sin død. Han uttalte at hele livet hadde han blitt ledet av prinsippene fra Platons Sokrates «Følg bevisene uansett hvor de fører. I anstendighetens navn burde nå intelligent design i det minste komme på læreplanen i naturfag som et alternativt perspektiv.

Statsminister Jonas Gahr Støre, har uttalt at han ser på Bibelen og kirkens historie som et vegkart for sitt liv. Den muligheten bør også våre ungdommer få. Med gjeldende læreplaner i naturfag, forkludres dessverre denne muligheten for mange. På grunn av fremstillingen av evolusjonsteorien som bevist, er det mange som har forkastet muligheten for å tro på Bibelens sannheter og dermed også forkastet troen på Gud. Da hjelper det ikke nødvendigvis å informere om at det bibelske veikartet har fra kirkens spede begynnelse ansporet til svært mye samfunnsnyttig pionerarbeid som opprettelse av sykehus, eldreomsorg, fattigpleie, almen skolegang, vitenskapelige nyvinninger så vel som etableringen av verdenserklæringen om menneskerettigheter.

Eksistensiell ensomhet er et begrep som gjerne forbindes med tap av gudstro. Og det evolusjonsbaserte, ateistiske verdensbildet legger til rette for slik ensomhet. At ungdom kan kjenne på motløshet og tap av mening som følge av tapt gudstro kan vel sies å være lite fremtredende i diskusjonen om dagens ungdomsproblemer. Barn og unge burde få vite at tro på Gud ikke er i konflikt med naturvitenskapen, tvert imot er intelligent design er en forklaring som støttes av mange forskere.

Sub specie aeternitatis, lev ditt liv under evighetens synsvinkel, sa Spinosa. Dersom Bibelen er sann, så er spørsmålet om evolusjonsteorien på den ene siden eller en guddommelig skaperakt på den andre siden, langt mer alvorlig enn et akademisk og filosofisk spørsmål. Da er det det mest alvorlige spørsmål som vi alle står overfor: Hvor vil vi tilbringe evigheten? Med Bibelen som veikart gjelder den felleskirkelige bekjennelsen, at Jesus skal komme igjen for å dømme levende og døde. Å la evolusjonsteorien stå som eneste forklaring på hvordan vi har blitt til, kan forhindre mange i å se Bibelens veikart. Det bør det gjøres noe med.