Spørsmål knyttet til abort er brakt på den politiske dagsorden. Først og fremst i forhold til spørsmål om tvillingaborter og §2c som gir rom for abort etter 12 svangerskapsuke når det dreier seg om ulike særlige hensyn. Men selve abortloven med selvbestemt abort fram til 12. svangerskaps uke, burde også kunne drøftes igjen.
For i dag kan det med all tydelighet slås fast at et foster er noe helt annet enn bare en celleklump som det ble argumentert for da abortloven ble innført i 1978. Nå kan vi alle med et lite tastetrykk på internett se at hvordan et 12 uker gamle foster ser ut. Vi kan se at de faktisk er små menneskebarn, riktignok bare noen få centimeter lange, men de har allerede fått et ansikt med øyne, nese og munn, og kjønnsorganene har begynt å utvikles. Fosteret befinner seg i morens kropp, men det kan da ikke være korrekt å kalle det en del av kvinnens kropp.
Tilhengerne av dagens abortlov tar til orde for at kvinner fortsatt må ha selvråderett over egen kropp. Men dersom et foster, er et lite menneske, så er det jo ikke det det handler om. Da er kvinnens rett til selvbestemmelse i praksis like mye blitt en plikt til å ta stilling til abort. Ikke i noen andre spørsmål med tilsvarende alvorlighetsgrad, overlates det til enkeltpersoner å ta stilling til spørsmål om liv og død for andre individer.
Dersom et foster er et menneskeliv, er dette spørsmålet langt større enn at vi står i fare for å fremme vonde følelser hos enkeltmennesker i en vanskelig situasjon. Selv har jeg kanskje også ansvar for en tidlig abort fra da jeg brukte spiral. Og som kristen har det fått meg til å tenke på at jeg kanskje en dag får møte det mulige barnet i Himmelen. Det kristne budskapet innebærer jo at vi alle har syndet, men vi får full tilgivelse gjennom Jesu stedfortredende død og ultimate oppstandelse for oss. Tar vi vårt ansvar som medmennesker på alvor, så har vi dypest sett alle et medansvar for de aborter som foretas. Vi kan få tilgivelse i Kristus. Men Han vil også at vi står opp mot urett og for rett. Ingen av oss har noen som helst rett til å «kaste sten», men vi har et ansvar for å bringe sannhet til torgs, om hva et foster faktisk er og samtidig evangeliet, det glade budskap om tilgivelse og forsoning for enhver gjennom troen på Jesus. Derfor kan smerte og sorg også bli til glede, en for mange uforståelig glede over frelsen i Jesus Kristus og en glede over at man skal sees igjen.
Site Title 